hits

mai 2013

- Regjeringsparti bytter partileder

Det er en gledens dag for den rdgrnne regjeringen, bestende av Ap, SV, Sp og LO, at sistnevnte i dag har ftt en ny leder.

Jeg gratulerer Gerd Kristiansen som ny leder i LO. Det var derimot trist, dog forventet, at hun benyttet hovednyhetene samme dag hun ble valgt til fastsl at hennes viktigste prosjekt den nrmeste tiden er f den rdgrnne regjeringen gjenvalgt.

LO kommer i r til gi cirka 20 millioner kroner til Arbeiderpartiet i r. Det var vel derfor neppe noen overraskelse at den frte gratulasjonstelefonen hun fikk var fra Arbeiderpartilederen selv, Jens Stoltenberg.

Den nye LO-lederen, som ogs selv er Arbeiderpartimedlem, er nok meget fornyd med at partiet fortsatt er gitt tre sentralstyreplasser til LO. Hun hper vel ogs at hun i likhet med tidligere LO-ledere, kanskje best husket fra tiden til "overastatsminister" Gerd Liv Valla, vil ha vetorett p politikken regjeringen frer.

Den 1.mai gikk LO og Ap-medlemmer i tog over hele landet og sang Internasjonalen. Det var nok derimot ikke tilfeldig at sangens tredje vers ble droppet i de fleste tog. "I mot oss statens lover byes, av skatter blir vi tynget ned."

Arbeideres rettigheter og kamp for frihet bestr av mer enn kun penge- og maktkoblingen mellom Arbeiderpartiet og LO. Nr det er sagt, s er det lett for enkelte skygge over dette nr man har ftt 20 millioner kroner ekstra p konto til drive valgkamp fra ens egen Onkel Skrue.

Jeg gratulerer den rdgrnne regjeringen med en ny partileder :)

Rdgrnn hvitvasking eller pengerunddans?

Regjeringens investering: 45 millioner av skattebetalernes kroner
Arbeiderpartiets avkastning: 20 millioner kroner i valgret



(Trykk p bildene for se illustrasjonene (nederste er ikke laget av meg))



Regjeringen gir rlig flere titallsmillioner kroner av skattebetalernes penger til aviser LO eier, samtidig som LO gir Arbeiderpartiet millionervis av kroner i sttte hvert r. Arbeiderpartiet fr dermed en saftig avkastning rett i partikassa av penger de deler ut til aviser p vegne av skattebetalerne.


Strengt tatt er vel dette de samme mekanismene som benyttes i hvitvasking av penger.

Det kan derfor fremst som at regjeringen betaler ut cirka 45 millioner kroner av skattebetalernes penger til Amedias aviser hvert r, mens Arbeiderpartiet fr en avkastning p dette p over 30 millioner kroner i stortingsperioden fra LO-forbundene, Amedias eiere. Det er uheldig. I r, valgret 2013, vil Arbeiderpartiet f cirka 20 millioner kroner totalt fra LO-forbundene.

Medietilsynets regler gjr at LO ikke fr utbytte fra avisene som mottar pressesttte, men LO fr flere titalls millioner kroner (i fjor nesten 300 millioner kroner) i utbytte fra Amedia-konsernet som helhet. Pressesttten gjr dermed at Amedia sparer masse penger og dermed fr et strre overskudd, som blant annet brukes til millionutbytte til LO.

Hele bildet blir enda mer tvilsomt nr LO fr direkte innflytelse i det ledende regjeringspartiets sentralstyre med 3 faste plasser. Etter alt fokuset p habilitet og uheldige pengetudelingssaker fra regjeringen de siste rene, s burde de unng skape slike grsonesituasjoner. De kan si hva de vil, men det fremstr ikke bra.

Jeg stiller ogs sprsmlstegn ved hvorfor LO eier aviser. I fjor fikk LO-forbundene nesten 300 mil

lioner kroner i utbytte fra Amedia konsernet, men de fr som nevnt ikke utbytte fra de av konsernets aviser som mottar pressesttte. Totalt eier de cirka 50 aviser.

Hvorfor eier LO, en fagforening, en s stor andel av landets aviser? Hva er det disse avisene gjr, er nsket at de skal tale Arbeiderpartiet og LOs sak?
Jeg sier p ingen mte det er det de gjr, men jeg skjnner at folk stiller sprsmlstegn ved hvorfor en fagforening med s sterke konomiske og maktbnd til et politisk parti skal eie s mange aviser. Her har man selv valgt skape bnd og et avhengighetsforhold som gjr at ting kan fremst iheldig. Det blir ikke noe bedre av at s mange aviser gjres avhengig av statlig pengesttte.

Det er farlig hvis noen opppfater at det ledende regeringspartiets pengebevilgninger og fordeling av maktposisjoner kan gi inntrykk av hvitvasking eller korrupsjon. Det inntrykket kan noen f med dette sammensuriet av penge- og maktkoblinger mellom Arbeiderpartiet, LO og LOs konomiske forretningsmodell.

(Trykk p bildet for se illustrasjonen)











Jens svikter velferden

Jens Stoltenberg pleier vanligvis si at en krone i skattelettelser er en krone mindre til velferd. Nr han n likevel gjr det riktige og gir fastlandsindustrien skattelettelser fordi de er avhengig av bedre konkurransekraft for overleve, s innrmmer han tidligere ha tatt feil.

I flge statsminsterens tidligere logikk har han med dagens skattelettelser sviktet den norske velferden. Alle skjnner det er et billig retorisk poeng som ikke stemmer.

Dagens tiltak fra regjeringen er en offentlig innrmmelse fra Stoltenbergs side om at skattelettelser er et ndvendig virkemiddel for redusere det hye kostnadsnivet i industrien og for stimulere til kt investering. Statsministeren slr med dette ned sine tidligere argumenter om at en krone i skattelettelse er en krone mindre til velferd.

Han har tidligere ogs sagt at han ikke skulle gi en krone i skattelettelse fr det skinner av eldreomsorgen. Det er derfor p tide at Stoltenberg innrmmer at skattenivet pvirker konkurransekraften og kostandsnivet til norsk nringsliv og industrien. Hvis han virkelig ville hjelpe nringslivet burde han redusert inntektsskatten p arbeidere, slik at lnningene slapp kes s mye for kompensere for skattenivet. Dette ville vrt en stor hjelp for fastlandsindustrien som sliter med blant annet hye lnnskostnader i konkurransen med resten av Europa og verden.

Tiltakene til Stoltenberg br ogs pne veien for flere ndvendige lettelser. Et av disse br vre formueskatten. En fjerning av formueskatten og skatt p arbeidende kaptital er viktig for gjre det mer attraktivt med norsk eierskap og investeringer i selskaper. Som Stoltenbergs egne tiltak i dag viser, s har dette ingenting med reduksjon i velferd gjre. Dette handler om stimulere konomien i en tid hvor kostnadene i Norge er hye og konkurransen fra utlandet meget stor.

Dagens tiltak er derimot ikke en skattelettelsespakke. Skattene kes ogs for noen, inkludert privatpersoner. Blant annet er 300 000 boliger i Norge er sekundrboliger. Eierne av alle disse boligene fr i dag kt skatten sin.

Hyres tilbakeskritt for kvinner

Landet str overfor enorme utfordringer. 300000 mennekser str i helsek, veibyggingen er en katastrofe, politiet oppklarer kun 16 prosent av vinningskriminaliteten. I en slik situasjon er det trist se at den store diskusjonen p Hyres landsmte er innskrenke en av kvinners mest grunnleggende friheter i det moderne samfunn: retten til selvbestemt abort.

Jeg hper Hyres landsmte tar til fornuft og stemmer ned forslaget fra programkomiteen. Kvinners rett til bestemme over egen kropp omfatter ogs retten til ta vanskelige valg. Vedtar de forslaget vil det vre et tilbakeskritt for kvinners frihet over egen kropp. Dette er et tilbakeskritt FrP tar totalt avstand fra. Enkeltmenneskets mulighet til ta egne valg har alltid vrt kjernen i all Fremskrittspartipolitikk. Vi vil derfor aldri akseptere innskrenkninger i kvinnens rett til bestemme over sitt eget liv, eller akseptere en strengere abortlov.

Landsmtet er Hyres hyeste organ, og trolig den helgen i ret der partiet har mest mediedekning. Hyre velger bruke denne unike muligheten p en diskusjon om begrense kvinners frihet. Som liberalist er dette for meg totalt ubegripelig. Dette er et slag under beltestedet for alle frihetsverdier jeg str for. Jeg gir gjerne Hyre noen innspill p hvilke saker de heller kan bruke den viktige landsmtediskusjonen p. Det er nok ta tak i: Massive etterslep p vei og toglinjer, en innvandringspolitikk uten kontroll og en kriminalpolitikk som overser ofrene.

Dette er saker FrP har tenkt til arbeide med hver eneste dag fremover. Vi skal ta tryggheten tilbake i gaten, fjerne helsekene og ta kontrollen tilbake i innvandringspolitikken. Ikke minst skal vi vre garantisten for enkeltmenneskes frihet ? FrP vil fjerne statlig tvang, ikke tre flere forbud ned over hodene p folk. Jeg hper virkelig flertallet i Hyre tar til fornuft, og stemmer mot et forslag som etter mitt syn setter likestillingen tilbake flere tir.