hits

Blogg

Dobbeltmoral på norsk

Norge og alle land trenger og har rett til et forsvar. Staten eier Kongsberg gruppen som utvikler materiell og våpen til forsvarsbruk. Vi kjøper jagerfly for over 70 milliarder kroner fra Lockheed Martin. Men at oljefondet skal kunne eie aksjer i det samme selskapet? Nei fysjameg! Da slår dobbeltmoralen til norsk venstreside inn.

 

Det har den igjen gjort, men denne gangen gjelder det om oljefondet skal få lov å eie aksjer i spillselskaper. Istedenfor at oljefondet selv skal få lov å bestemme hva slags plasseringer som gir vår fremtidige pensjonsformue størst avkastning, mener Ap, Krf og en samlet venstreside at spillvirksomhet er så uetisk og umoralsk at det vi ikke bør eie noen aksjer i selskaper som driver med slikt. (Se Nettavisens sak om dette.)

 

De har imidlertid ingenting i mot at det offentlige dra inn milliarder av kroner fra nettopp spillvirksomhet til å finansiere norsk idrett og frivillige organisasjoner, så lenge pengene kommer fra den statlige monopolisten Norsk Tipping.

 

Her kommer vi også til sakens kjerne: det handler ikke om at det er feil å tjene penger fra spillvirksomhet. Ei heller fra selskaper som driver med nokså offensiv markedsføring, noe Norsk Tipping må sies å gjøre. Det handler om at venstresidens hat for private spillselskaper, som driver med det samme som Norsk Tipping, gjør at de finner det berettiget å svarteliste slike selskaper fra alle investeringer fra oljefondet. Dette til tross for om de operer i land uten statlige monopol hvor private spillselskaper kan operere fritt.

 

For meg er det ikke noe poeng at oljefondet skal investere i spillselskaper. Det er imidlertid et poeng at venstresidens hat for enkelte aktører eller bransjer ikke skal være nok til at de legger restriksjoner på oljefondets hovedoppgave om å plassere våre pensjonspenger der de mener at vi får best avkastning.

 

For hvem vet hva den neste bransjen venstresiden utvikler et hat mot blir? Det kan jo være den store stygge lovlige alkoholbransjen. Eller det kan være sukkerprodusenter. Kanskje til og med bilselskaper som produserer biler som går på bensin/diesel.

 

Venstresiden må gjerne legge akkurat de bransjene som de måtte ønske for hat. De får imidlertid slutte å blande vår pensjonsformue inn hver gang de finner seg et nytt hatobjekt.

 

Det beste eksempelet på dette er våpenindustrien. Staten kan eie Kongsberggruppen og kjøpe jagerfly for 70 milliarder fra Lockheed Martin. Men ikke søren at oljefondet skal kunne eie aksjer i det samme Lockheed Martin og få god avkastning på at vi og mange NATO allierte kjøper jagerfly med felleskapets penger til vårt eget forsvar fra nettopp dette selskapet.

 

Det er vel riktig som de sier at dobbeltmoral er den eneste formen for ingen moral. Eller som jeg selv kaller det: dette er dobbeltmoral på norsk.

 

Bilde av norsk stridsvogn på Rena og norsk Hercules-fly på Gardermoen.

  

 

Danmarks rasistiske politikere

«Direkte useriøst» var APs svar da FrP i fjor foreslo at norske asylsøknader kun bør kunne fremmes utenfor Norge.

«Dere er en gjeng med rasister» var det stortingsrepresentanter fra Arbiderpartiet som gikk rundt på debatter og sa på skoler noen valgkamper siden.

FrP-stortingsrepresentanter har til og med blitt politianmeldt av AUF for rasisme.

Det er derfor betryggende å se at venstresiden i andre deler av Europa endelig åpner øynene for konsekvensene av en liberal og naiv innvandringspolitikk. Sist ute var APs søsterparti i Danmark, Socialdemokraterne.

De går til valg på et gammelt FrP-forslag om at asylsøknader ikke skal kunne behandles på dansk jord, men ved at søkerne oppholder seg på asylmottak i tredjeland. De har også fremmet en rekke andre forslag i innstrammende retning, blant annet et tak på hvor mange ikke-vestlige innvandrere som Danmark skal ta i mot hvert eneste år.

Så hva betyr dette? Basert på anklagene mot FrP, burde dette tyde på et «rasistenes politiske styre» i Danmark. Heldigvis er det ikke slik. Dreiningen mot en streng asylpolitikk på venstresiden i Europa er en nødvendighet. 

Europa opplevde en uutholdelig situasjon under flyktningkrisen.

  • Tyskland alene tok i mot nesten 900 000 asylsøkere i 2015.
  • Over 30 000 asylsøkere kom til Norge det samme året.
  • Tallet for vårt naboland Sverige var over 160 000 asylsøkere det ene året.

Det er imidlertid lite som tyder på at strømmen av migranter over middelhavet vil stoppe i årene fremover. Vi ser at mange kommer selv om de ikke har behov for beskyttelse, men er på jakt etter økonomiske muligheter og et bedre liv.

Samtidig vet vi at Afrika vil oppleve en enorm befolkningsvekst de neste årene.

  • Afrikas befolkning skal dobles til 2,5 milliarder mennesker på litt over 30 år. 40% av verdens barn kommer da til å være afrikanere.
  • Nigerias befolkning forventes å vokse fra 190 millioner til 400 millioner mennesker innen 2050.
  • Egypts befolkning forventes å gå fra 90 millioner til 150 millioner mennesker i samme tidsrom.

Ved potensielle flyktningstrømmer fra disse landene kan trykket mot Europa bli uhåndterlig. Om vi ikke nå ruster asylsystemene våre til noe bærekraftig og tilpasset det som er mulig å håndtere, vil Europa legge ut på en farefull vei.

Fremtidige flyktningstrømmer til Europa kan få flyktningkrisen i 2015 til å se veldig, veldig liten ut.

APs nye asylpolitikk: alle skal med!

Asylinstituttet skal være en siste skanse for de med behov for beskyttelse, ikke en visummulighet for de som ønsker å innvandre til Norge av andre grunner.

 

Det som venstresiden imidlertid nå gjør, er å implementere et gammelt AP motto i norsk asylpolitikk: alle skal med! Uavhengig av behovet for beskyttelse, skal nå alle med.

 

Norge har en politikk hvor de med krav på beskyttelse kan få asyl. En helt avgjørende side av dette, er at de som ikke har krav på beskyttelse er nødt til å forlate Norge. De som nekter å forlate Norge til tross for avslag, sendes ut med tvang. Dette ble ikke alltid fulgt opp tidligere, men etter at FrP og Høyre kom i regjering har utsendelser av de med ulovlig opphold i Norge blitt satset sterkt på.

 

I dag har Stortinget har stemt over et forslag fra SV om å stanse alle returer til Afghanistan. Arbeiderpartiet fremmet også et eget forslag om å stanse returer og på nytt vurdere sakene til en del mindreårige som allerede har fått endelig avslag. Dette er et sterkt uheldig signal å sende til alle personer uten krav på beskyttelse som vurderer å legge ut på turen til Europa eller allerede oppholder seg i andre land og vurderer å komme til Norge.

 

Det er også en meget farlig vei å gå dersom vi går bort fra prinsippet om at personer som kommer fra steder i et land hvor det er mulig å oppholde seg trygt i andre deler av landet, såkalt internflukt, likevel skal få opphold i Norge.

 

Det er nesten ingen andre land som mener Afghanistan er så utrygt at de ønsker å stoppe alle returer. SVs forslag går imidlertid ikke kun ut på å stanse tvangsreturer. Forlaget til SV går også ut på å å stoppe assistert retur, altså frivillig retur til Afghanistan. Dette til tross for at mange afghanere har returnert frivillig til Afghanistan fra nabolandene de siste årene.

 

Det kanskje sterkeste virkemiddelet norske politikere har i asylpolitikken er de politiske signalene de velger å sende ut i den store verden. Da Jonas Gahr Støre i 2015 fra talerstolen på

Arbeiderpartiets landsmøte inviterte 10 000 flyktninger til Norge, kunne vi noen måneder senere under flyktningkrisen se asylsøkere på grensen til Kirkenes bruke denne invitasjonen som grunn for at de kom til nettopp Norge.

 

Politiske signaler fungerer meget raskt, og når ut til både de med og de uten krav på beskyttelse. Partiene som nå velger å sende ut et signal om asylsøkere vil få bli i Norge uavhengig av behovet for beskyttelse, må ta innover seg konsekvensen av det de gjør.

 

Å sende et signal om at asylsøkere fra Afghanistan uten krav på beskyttelse i Norge ikke sendes ut, selv om faglige vurderinger tilsier at det er trygt, vil kunne få store konsekvenser for antallet personer uten krav på beskyttelse som kommer til Norge.

 

Under arbeidet med ny utlendingslov skrev Stoltenberg-regjeringen følgende i proposisjonen til Stortinget. Jeg anbefaler Ap, SV og SP å lese disse usedvanlige kloke ordene fra seg selv enda en gang:

 

«Det kan riktignok tenkes andre situasjoner hvor det kan bli fremmet ønske om at departementet/statsråden skal utsette iverksettingen av negative vedtak, for eksempel fordi ulike aktører på feltet mener at UDI og UNE tar feil i sine vurderinger av den generelle sikkerhetssituasjonen i asylsøkeres hjemland mv. Departementet mener at det også i tilfeller som dette vil stride mot gjeldende styringsforhold om politiske myndigheter skal ha adgang til å instruere om utsatt iverksetting.»

 

- Et farlig politisk spill for Norge

Nok et politisk spill er i gang på Stortinget. Deler av norsk venstreside ønsker å stoppe returer av personer uten lovlig opphold til Afghanistan. De ansvarlige statsrådene Sylvi Listhaug og Ine Marie Eriksen Søreide ble i dag hasteinnkalt til Stortinget for å fortelle om hvorfor regjeringen mener dette er feil.

Statsrådene argumenter var tydelige:

  • Det er nesten ingen andre land som mener Afghanistan er så utrygt at de ønsker å stoppe returer.
  • Det er mange områder i Afghanistan som er trygge.
  • Flere hundre tusen afghanere har frivillig returnert fra nabolandene til sitt hjemland.
  • Under flyktningkrisen sa Stortinget at retur av personer uten lovlig opphold skulle være en prioritet.
  • Da de rødgrønne partiene har også selv ment at politiske hensyn ikke skal overstyre fagrådene. Forskjellen var at de på det tidspunktet selv satt i regjering, mens de nå er i opposisjon.

Personer som er i Norge uten lovlig opphold er dessverre nødt til å forlate Norge. Det er derfor ingen grunn til å stoppe returer av personer som er ulovlig i Norge så lenge hjemlandet anses som trygt nok. Den største effekten debatten som nå er skapt risikerer å oppnå,  er at verden opplever politiske signaler om at det er "fritt frem" å dra til Norge uavhengig av om man har krav på beskyttelse.

Da Jonas Gahr Støre i sin landsmøtetale i 2015 inviterte 10 000 syriske flyktninger til Norge, var dette et politisk signal som spredte seg som ild i tørt gress til utlandet. Under flyktningkrisen noen måneder senere, da 5500 flyktninger krysset grensen over til Kirkenes fra Russland, kunne vi høre flere asylsøkere si på norsk fjernsyn at de var invitert hit. Dette illustrerer den sterke effekten politiske signaler kan ha.

Opposisjonen håper kanskje å dra noen politiske poenger på dagens redegjørelse om returer til Afghanistan - men de risikerer å sende ut signaler som kan ha store konsekvenser for Norge og asyltilstrømmingen. Det burde de spart oss alle for.

   Faksimile fra Nordlys fra 8.november 2015.                                                                                                               

   

Faksimile fra TV2.no fra 7.november 2015.

MDG og AP fortsetter krigen mot bilistene

MDG og Arbeiderpartiet fortsetter sin nådeløse krig mot bilistene i landets hovedstad. Dette til tross for at Nettavisen på en pinlig måte viste hvordan den ene rødgrønne politikertoppen etter den andre kom kjørende til sin gratis parkering i rådhusgarasjen, samtidig som de fjerner gateparkeringene i Oslo sentrum for folk flest. Se Nettavisen sin video er.

I disse dager er vi også nok en gang vitne til nye villedende skilt i Oslo sentrum som gjør at vanlige godtroende folk får parkeringsbøter for å stå på plasser de er vandt til å stå på gjennom mange år.

Samtlige biler nedenfor fikk parkeringsbot, ettersom de gamle parkeringsskiltene på de merkede plassene som står igjen i området rundt Oslo rådhus er erstattet med skilt som kun tillater parkering for varebiler på dagtid og gjør det forbud med all parkering etter klokken 20:00.

                         

Byrådets krig mot bilistene har bestått av flere faser:

  • Byrådet i Oslo fjerner samtlige gateparkeringer i Oslo sentrum.
  • Byrådet har forsøkt å få stanset utbyggingen av nye E18 vestover.
  • Bompengetakstene er økt kraftig fra 1.oktober i år, i tillegg er det innført rushtidsavgift. Snart kommer det på plass en rekke nye bomstasjoner i Oslo, og det vil bli krevd inn bompenger både inn og ut av Oslo.


Det er på tide at MDG og Arbeiderpartiet i Oslo tar innover seg at mange beboere i hovedstadsområdet fra tid til annen er avhengige av å bruke bilen for legitime ærend i byen. Disse menneskene får det vanskeligere og dyrere med byrådets politikk. Butikk- og restauranteiere er også bekymret for at kunder vil velge bort Oslo sentrum på grunn av mangelen på parkeringsplasser, noe som flere allerede ser starten på. Rørleggere, snekkere og andre håndtverkere som har oppdrag i sentrum opplever også store utfordringer.

I august valgte Carl I. Hagen og undertegnede å se hvor lang tid vi brukte på å finne en ledig parkeringsplass i Oslo sentrum. Til tross for at vi kjørte en el-bil, som de fleste politikerne oppfordrer til, var det til ingen hjelp når gateparkeringene i stor grad var fjernet. Vi endte opp med å finne en parkeringsplass nesten en kilometer unna Oslo rådhus, noe som ikke var helt uproblematisk for en 73 år gammel mann med dårlige hofter.

Det er på tide at denne galskapspolitikken fra MDG og Arbeiderpartiet i Oslo snart tar slutt.

Screenshot-faksimile av VG-tv sin video fra august hvor Carl I. Hagen og undertegnede kjørte rundt i Oslo sentrum på jakt etter en ledig parkeringsplass.

Hvorfor skal alle ha sugerør inn i statskassa?

Regjeringen har fått mye kjeft for enkelte kutt på statsbudsjettet.

Det er blitt påstått at regjeringen har kuttet penger til folkehøgskolene. Det er imidlertid ikke noen kurs som går over et halvt eller helt skoleår som har fått kutt, men en rekke kortkurs som varer fra 2-94 dager, deriblant følgende kurs:

  • bridgekurs
  • linedance
  • bunadhelg
  • swingkurs
  • volleyball
  • kortkurs i qiqong og meditasjon
  • internasjonal folkedans
  • kurs i mat fra mange land

Er det virkelig riktig at slike kurs skal motta automatisk støtte over statsbudsjettet, mens folk som ønsker å delta på f.eks. salsakurs eller trening på fritiden skal måtte betale vanlig pris for dette?

Landbruksministeren har også fått kjeft for å kutte til en del organisasjoner som har fått automatisk støtte over statsbudsjettet i flere år. Dette inkluderer organisasjoner som:

  • Biologisk-dynamisk forening
  • Hageselskapet

Jeg lovpriser både disse og alle andre frivillige organisasjoner. Det er likevel ikke skattebetalernes plikt å finansiere alle typer kurs og foreninger over statsbudsjettet.

- Ingen vil prate om dette

Det er på tide å ta et sterkt oppgjør med at nesten ingen har vist vilje til å diskutere tiltak for å løse integreringsutfordringene i Norge denne valgkampen. Innvandrings- og integreringsutfordringene er rett og slett blitt tiet i hjel.
 
Hver gang innvandring eller konkrete løsninger er tatt opp har de andre umiddelbart karakterisert FrP eller budbringeren som fremmedfiendtlige eller folk med dårlige holdninger, men verken vist baller eller anstendighet til å komme med et eneste tiltak for å forhindre at flere unge rammes av tvangsekteskap, hvordan flere innvandrere kan løftes fra offentlige ytelser inn i jobb eller for å sørge for at en tredjedel av norske fengselsinnsatte ikke er utlendinger også i fremtiden
 
Jeg blir rett og slett kvalm av Eva Joly og en del rødgrønne politikere, men også folk på ikke-sosialistisk side. Det hadde vært helt legitimt at de påpekte de var uenige med FrP for å så å si hva de vil gjøre istedenfor for å løse disse utfordringene, men det er jo ikke det de gjør. De bruker all sin taletid på å stemple eller karakterisere FrP som fremmedfiendtlige, uten tilsynelatende engang å bry seg om at de selv ikke fremmer forslag til å begrense omfang av tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, økende kriminalitet og for lav arbeidsdeltakelse blant innvandrere.

Senest i går hadde statsminister Jens Stoltenberg senest i går hadde en kronikk i Dagens Næringsliv hvor han kritiserte FrPs holdning til innvandring. Han nevnte derimot ikke et eneste eget tiltak for å bedre integreringen. Han nevnte forøvrig heller ikke hva han har gjort for å forhindre den kriminalitetsbølgen  vi har sett fra deler av Europa under hans regjeringstid.

 

Jeg har nå en utfordring til de andre partiene. Jeg ber de droppe bagatalliseringen og karakteristikkene av motstandere/konkurrenter, og istedenfor komme med konkrete tiltak på hvordan følgende to problemstillinger kan løses:
 
Utfordring 1 (se tabell nedenfor):
Tall hentet fra SSB viser at en norsk husholdning bidrar med 106 000 kroner når man plusser alt man betaler i skatt og trekker fra øverføringene fra staten. For ikke-vestlige innvandrere går hver husholdning 34 400 i minus. Dårligst ut kommer somaliske husholdninger, som hver er avhengig av 143 000 kroner i støtte fra staten. Jeg etterlyser tiltak på hvordan regningen på 70 milliarder kroner som innvandringen har kostet på 7 år skal snus til et pluss.

Utfordring 2:
Aftenposten skrev noen dager siden at nesten alle utlendinger som pågripes for narkotikasalg i Oslo har avslag på asylsøknaden eller oppholder seg ulovlig i landet. Jeg etterlyser tiltak fra alle de som karakteriserer FrPs forslag om lukkede mottak om umenneskelig på hvordan de har tenkt å ha kontroll på at asylsøkere med avslag ikke forblir i Norge eller lever på kriminalitet. SSB har beregnet at det kan være opptil 30 000 ulovlige innvandrere i Norge i dag, og dette tallet kommer til å øke om asylsøkere kan fortsette å spasere fritt ut av norske asylmottak og gå i dekning.

Vi må få slutt på at politikere bare bagatalliserer og svartmaler fremfor å komme med faktiske løsninger på integreringsutfordringene.

(Trykk på bildet nedenfor for å se figuren.)













- Giske og Halvorsen har frekkhetens nådegave

31.mai 2013: Trond Giske advarer mot skoledød med Høyre
5.septemeber 2013: Kristin Halvorsen advarer mot skoledød med Høyre

Siden de rødgrønne tok over makten i 2005 er det blitt 355 færre offentlige grunnskoler i Norge.

Hver åttende dag er en barneskole blitt lagt ned under de rødgrønne.

Samtidig som at mange små skoler er lagt ned, har det blitt 38 flere private grunnskoler i landet. I flere tilfeller har foreldrene startet skoler for å gi barna en skole i nærområdet som erstatning for at nærskolen er lagt ned, og dette er i hovedsak skoler med montessorri-pedagogikk ettersom dette er det enkleste å få tillatelse for.

Min konklusjon er følgende: Trond Giske og Kristin Halvorsen har frekkhetens nådegave

- Ble nok gjort?

Det er med stor sorg vi i kveld har fått beskjed om at Tjostolv Moland i dag ble funnet død på sin celle i Kongo.  Mine tanker og dypeste medfølelser går til hans nærmeste, som har lidd gjennom mye de siste fire årene.

Tragedien bør uansett være en tankevekker for norsk utenrikstjeneste. Det vil alltid stå igjen som et betimelig spørsmål om utenrikstjenesten gjorde nok i denne saken.

To norske statsborgere fikk en dødsdom etter et sirkus av en rettsak nærmest uten bevis.  Mange savnet mer tyngde fra den topp-politiske ledelsen i Norge.  Det er åpenbart at de tyngste realpolitiske virkemidlene eller politisk press alternativene ikke ble brukt, selv om det også har foregått ting bak kulissene. Mange savnet nok likevel mye mer av det som kunne ha skjedd foran kulissene og satt et stort offentlig press på Kongos politiske ledelse. Utenriksministeren gjør derfor klokt i å opptre med ydmykheten han har gjort etter dagens tragiske dødsbudskap.

En fire år gammel sak har endt i en stor tragedie. Jeg tror mye tyngre politiske virkemidler kunne vært gjort for å unngå dette tragiske utfallet som nå gjør at Moland vil returnere hjem i en båre.

Om Moland og French er skyldige i det de er anklaget for er det bare de som har visst, men Norge skylder å påse at våre statsborgere får en rettferdig rettsprosess og blir humant behandlet uansett hvor i verden de er. Det er en trygghet vi alle skal kunne bære på uansett hvor vi befinner oss. Dette ble derimot ikke gjort i Kongo. Det vil nå alltid bli stående igjen som et spørsmål om nok ble gjort for å forhindre denne tragedien.

En hel nasjon deler sorgen til Tjostolv Molands familie og nærmeste. Dagen i dag bør være en tankevekker.

Krever større åpenhet om LOs penger til de rødgrønne

LO-forbundene har gitt over 80 millioner kroner i støtte til de rødgrønne partiene siden regjeringen tok over i 2005. Arbeiderpartiet får rundt 65 millioner kroner av dette, og en betydelig andel av dette er valgkampstøtte for årets stortingsvalg.

Jeg har lenge tatt til orde for større åpenhet om nøyaktig hva LO får for pengene. Litt av svaret kom i dagens blogg av Gunnar Stavrum i Nettavisen, som presenterer en beregning som viser at LO-medlemmer og andre fagforeningsmedlemmer har kunnet spart over fem milliarder kroner i skatt i Stoltenbergs regjeringstid.

Jeg er dypt bekymret for den manglende åpenheten når det gjelder de store finansielle transaksjonene mellom den rødgrønne regjeringen og LO. 80 millioner kroner i støtte er mye penger, det må derfor komme tydelig frem hva LO får tilbake fra regjeringen for så store pengesummer til de rødgrønne partiene. Det er allerede kjent at LO får 3 sentralstyreplasser hos Arbeiderpartiet, og vi har sett saker hvor LO-lederen har hatt statsministeren på speed-dial og presset regjeringen til å endre standpunkt.

En regjering bør gi skattelettelser, det er bra. I motsetning til den rødgrønne regjeringen ønsker FrP derimot å gi skattelettelser til alle vanlige arbeidsfolk, ikke bare selektive skattelettelser til enkelte økonomiske bidragstyere til politiske partier, slik de rødgrønne har gjort. Det som er derimot er svært uheldig med Jens Stoltenberg sin selektive skattelettelsespolitikk, er at det kun er de som bidrar med titalls millioner av kroner til Arbeiderpartiet og rødgrønne partier som får solide skattelettelser.

De tette finansielle båndene og økonomiske gaveutvekslingene mellom LO og den rødgrønne regjeringen er i sterk motsetning til norske verdier om åpenhet og at regjeringen skal være uavhengig.

Når regjeringen i enkeltsaker også er blitt presset av LO til å endre standpunkt er det åpenbart at statsministeren og statsrådene ikke fatter beslutninger ene og alene på grunn av politisk overbevisning og hva de mener er riktig, men på grunn av press fra andre grupper. Når gruppen det gjelder i tillegg bidrar med mye penger rett inn i Arbeiderpartiets partikasse, er vi vitne til en meget uheldig økonomisk sammenkobling.

Jeg har tidligere også skrevet om at regjeringen gir flere titalls millioner kroner i pressestøtte til aviser som eies av LO. Det bare forsterker inntrykket av uheldige tette finansielle bånd mellom LO og regjeringen når de rødgrønne partiene mottar 80 millioner kroner i valgkampstøtte fra LO-forbundene.

Senk skatten, ikke øk lønnen!

Redd industrien ved å senke skatten

Jeg mener vi må tenke nytt. Skal vi redde fastlandsindustrien vår må vi øke arbeidernes kjøpekraft ved å senke skattene, ikke fortsette å øke industriens reelle lønnskostnader med 4-5 prosent hvert år.

Fastlandsindustrien vår sliter. Den har i mange år opplevd sterk konkurranse fra utlandet siden Norge har høye kostnader. Nå som Europa har vært gjennom en tøff trimming og krisetid som har gjort de enda mer konkurransedyktige, har situasjonen gått fra vond til uholdbar for mye av norsk fastlandsindustri. Den siste spikeren i kisten kommer av at økningen i de årlige lønnskostnadene for industrien i Norge gjør at vi priser oss enda mer ut av en konkurranse vi allerede er i tapende front mot.

Jeg mener vi må tenke nytt. De siste årene har lønnsoppgjørene i industrien vært rundt 4 prosent. Med arbeidsgiveravgift er dette en årlig kostnadsøkning for industrien på over 4,5 prosent. Trekker man fra både prisvekst og skatter er den reelle kjøpekraftsøkningen til industriarbeiderne på i underkant av 2 prosent.

Jeg mener det er helt hinsides at vi årlig øker kostnadene til en allerede faretruet og kriserammet industri med 4,5 prosent årlig for at de ansatte skal sitte igjen med kjøpekraftvekst på under 2 prosent. Vi priser oss helt ut med denne kostnadsøkningen.

Vi må tenke nytt. Det viktigste må jo være hvor mye folk sitter igjen med, at kjøpekraften øker, ikke nødvendigvis lønnen før skatt. Senker vi skattene kan vi både sørge for at folk sitter igjen med mer og får økt kjøpekraften sin, samtidig som vi sørger for at færre industriplasser blir nedleggingstruet fordi lønnskostnadene øker mye mindre og vi dermed unngår å prise oss helt ut i konkurransen med resten av Europa.

FrP utfordrer Ap til økonomisk duell

Den siste tidens politiske debatt, spesielt ukene rett før ferien, har vist at Arbeiderpartiets hovedtaktikk er å skremme velgerne fremfor å prate om egen politikk. Noen eksempler er Anette Trettebergstuens utspill om at det vil bli vanskeligere for homofile å stå frem under en ny regjering. Et annet er Eskil Pedersens utspill om at Siv og Erna vil sette likestillingen tilbake.  

De siste debattene rett før sommeren har derimot vist at Jens Stoltenberg og Arbeiderpartiets hovedskremselstaktikk er å spre skremsel om FrPs økonomiske politikk. Etter min min mening er det tydelig at Arbeiderpartiet er desperate. De har valgt en valgkampstrategi som går ut på å skremme med FrP sin økonomiske politikk istedenfor å snakke om egne løsninger og mangel på løsninger de siste åtte årene.

Økonomisk politikk er for viktig til å bli redusert til en skremselspost i valgkampen. FpU tar Arbeiderpartiet på alvor, og utfordrer AUF til å være med å arrangere debatter om økonomisk politikk mellom Ap og FrP på noen av landets universiteter eller høyskoler i valgkampen.

For eksempel kan FpU og AUF kan gå sammen å arrangere debatter om økonomisk politikk på NHH i Bergen, NTNU i Trondheim eller BI i Oslo.

AUF og FpU er nok uenig om mye, men jeg tror vi er enig om at det er viktig å synliggjøre forskjellene mellom partiene. Vi trenger en debatt om substans, ikke svartmaling og usannheter. Sannheten er også at det er mellom FrP og Arbeiderpartiet de største forskjellene finnes på dette området.

Jeg inviterer AUF til å sammen med FpU organisere en stor debatt, eventuelt kanskje 2 debatter, om økonomisk politikk mellom FrP og Ap i valgkampen. Vi stiller gjerne med vår finanspolisk talsmann Ketil Solvik-Olsen, så kan Arbeiderpartiet gjerne stille med Sigbjørn Johnsen eller for eksempel leder av finanskomiteen, Torgeir Michaelsen.

Kjære AUF: blir dere med? :)

- Regjeringsparti bytter partileder

Det er en gledens dag for den rødgrønne regjeringen, bestående av Ap, SV, Sp og LO, at sistnevnte i dag har fått en ny leder.

Jeg gratulerer Gerd Kristiansen som ny leder i LO. Det var derimot trist, dog forventet, at hun benyttet hovednyhetene samme dag hun ble valgt til å fastslå at hennes viktigste prosjekt den nærmeste tiden er å få den rødgrønne regjeringen gjenvalgt.

LO kommer i år til å gi cirka 20 millioner kroner til Arbeiderpartiet i år. Det var vel derfor neppe noen overraskelse at den førte gratulasjonstelefonen hun fikk var fra Arbeiderpartilederen selv, Jens Stoltenberg.

Den nye LO-lederen, som også selv er Arbeiderpartimedlem, er nok meget fornøyd med at partiet fortsatt er gitt tre sentralstyreplasser til LO. Hun håper vel også at hun i likhet med tidligere LO-ledere, kanskje best husket fra tiden til "overastatsminister" Gerd Liv Valla, vil ha vetorett på politikken regjeringen fører.

Den 1.mai gikk LO og Ap-medlemmer i tog over hele landet og sang Internasjonalen. Det var nok derimot ikke tilfeldig at sangens tredje vers ble droppet i de fleste tog. "I mot oss statens lover bøyes, av skatter blir vi tynget ned."

Arbeideres rettigheter og kamp for frihet består av mer enn kun penge- og maktkoblingen mellom Arbeiderpartiet og LO. Når det er sagt, så er det lett for enkelte å skygge over dette når man har fått 20 millioner kroner ekstra på konto til å drive valgkamp fra ens egen Onkel Skrue.

Jeg gratulerer den rødgrønne regjeringen med en ny partileder :)

Rødgrønn hvitvasking eller pengerunddans?

Regjeringens investering:      45 millioner av skattebetalernes kroner
Arbeiderpartiets avkastning:  20 millioner kroner i valgåret



(Trykk på bildene for å se illustrasjonene (nederste er ikke laget av meg))



Regjeringen gir årlig flere titallsmillioner kroner av skattebetalernes penger til aviser LO eier, samtidig som LO gir Arbeiderpartiet millionervis av kroner i støtte hvert år. Arbeiderpartiet får dermed en saftig avkastning rett i partikassa av penger de deler ut til aviser på vegne av skattebetalerne.


Strengt tatt er vel dette de samme mekanismene som benyttes i hvitvasking av penger.

Det kan derfor fremstå som at regjeringen betaler ut cirka 45 millioner kroner av skattebetalernes penger til Amedias aviser hvert år, mens Arbeiderpartiet får en avkastning på dette på over 30 millioner kroner i stortingsperioden fra LO-forbundene, Amedias eiere. Det er uheldig. I år, valgåret 2013, vil Arbeiderpartiet få cirka 20 millioner kroner totalt fra LO-forbundene.

Medietilsynets regler gjør at LO ikke får utbytte fra avisene som mottar pressestøtte, men LO får flere titalls millioner kroner (i fjor nesten 300 millioner kroner) i utbytte fra Amedia-konsernet som helhet. Pressestøtten gjør dermed at Amedia sparer masse penger og dermed får et større overskudd, som blant annet brukes til millionutbytte til LO.

Hele bildet blir enda mer tvilsomt når LO får direkte innflytelse i det ledende regjeringspartiets sentralstyre med 3 faste plasser. Etter alt fokuset på habilitet og uheldige pengetudelingssaker fra regjeringen de siste årene, så burde de unngå å skape slike gråsonesituasjoner. De kan si hva de vil, men det fremstår ikke bra.

Jeg stiller også spørsmålstegn ved hvorfor LO eier aviser. I fjor fikk LO-forbundene nesten 300 mil

lioner kroner i utbytte fra Amedia konsernet, men de får som nevnt ikke utbytte fra de av konsernets aviser som mottar pressestøtte. Totalt eier de cirka 50 aviser.

Hvorfor eier LO, en fagforening, en så stor andel av landets aviser? Hva er det disse avisene gjør, er ønsket at de skal tale Arbeiderpartiet og LOs sak?
Jeg sier på ingen måte det er det de gjør, men jeg skjønner at folk stiller spørsmålstegn ved hvorfor en fagforening med så sterke økonomiske og maktbånd til et politisk parti skal eie så mange aviser. Her har man selv valgt å skape bånd og et avhengighetsforhold som gjør at ting kan fremstå iheldig. Det blir ikke noe bedre av at så mange aviser gjøres  avhengig av statlig pengestøtte.

Det er farlig hvis noen opppfater at det ledende regeringspartiets pengebevilgninger og fordeling av maktposisjoner kan gi inntrykk av hvitvasking eller korrupsjon. Det inntrykket kan noen få med dette sammensuriet av penge- og maktkoblinger mellom Arbeiderpartiet, LO og LOs økonomiske forretningsmodell.

 (Trykk på bildet for å se illustrasjonen)











Jens svikter velferden

Jens Stoltenberg pleier vanligvis å si at en krone i skattelettelser er en krone mindre til velferd. Når han nå likevel gjør det riktige og gir fastlandsindustrien skattelettelser fordi de er avhengig av bedre konkurransekraft for å overleve, så innrømmer han å tidligere ha tatt feil.

I følge statsminsterens tidligere logikk har han med dagens skattelettelser sviktet den norske velferden. Alle skjønner det er et billig retorisk poeng som ikke stemmer.

Dagens tiltak fra regjeringen er en offentlig innrømmelse fra Stoltenbergs side om at skattelettelser er et nødvendig virkemiddel for å redusere det høye kostnadsnivået i industrien og for å stimulere til økt investering. Statsministeren slår med dette ned sine tidligere argumenter om at en krone i skattelettelse er en krone mindre til velferd.

Han har tidligere også sagt at han ikke skulle gi en krone i skattelettelse før det skinner av eldreomsorgen. Det er derfor på tide at Stoltenberg innrømmer at skattenivået påvirker konkurransekraften og kostandsnivået til norsk næringsliv og industrien. Hvis han virkelig ville hjelpe næringslivet burde han redusert inntektsskatten på arbeidere, slik at lønningene slapp å økes så mye for å kompensere for skattenivået. Dette ville vært en stor hjelp for fastlandsindustrien som sliter med blant annet høye lønnskostnader i konkurransen med resten av Europa og verden.

Tiltakene til Stoltenberg bør også åpne veien for flere nødvendige lettelser. Et av disse bør være formueskatten. En fjerning av formueskatten og skatt på arbeidende kaptital er viktig for å gjøre det mer attraktivt med norsk eierskap og investeringer i selskaper. Som Stoltenbergs egne tiltak i dag viser, så har dette ingenting med reduksjon i velferd å gjøre. Dette handler om å stimulere økonomien i en tid hvor kostnadene i Norge er høye og konkurransen fra utlandet meget stor.

Dagens tiltak er derimot ikke en skattelettelsespakke. Skattene økes også for noen, inkludert privatpersoner. Blant annet er 300 000 boliger i Norge er sekundærboliger. Eierne av alle disse boligene får i dag økt skatten sin.

Høyres tilbakeskritt for kvinner

Landet står overfor enorme utfordringer. 300 000 mennekser står i helsekø, veibyggingen er en katastrofe, politiet oppklarer kun 16 prosent av vinningskriminaliteten. I en slik situasjon er det trist å se at den store diskusjonen på Høyres landsmøte er å innskrenke en av kvinners mest grunnleggende friheter i det moderne samfunn: retten til selvbestemt abort.

Jeg håper Høyres landsmøte tar til fornuft og stemmer ned forslaget fra programkomiteen. Kvinners rett til å bestemme over egen kropp omfatter også retten til å ta vanskelige valg. Vedtar de forslaget vil det være et tilbakeskritt for kvinners frihet over egen kropp. Dette er et tilbakeskritt FrP tar totalt avstand fra. Enkeltmenneskets mulighet til å ta egne valg har alltid vært kjernen i all Fremskrittspartipolitikk. Vi vil derfor aldri akseptere innskrenkninger i kvinnens rett til å bestemme over sitt eget liv, eller akseptere en strengere abortlov.

Landsmøtet er Høyres høyeste organ, og trolig den helgen i året der partiet har mest mediedekning.  Høyre velger å bruke denne unike muligheten på en diskusjon om å begrense kvinners frihet. Som liberalist er dette for meg totalt ubegripelig. Dette er et slag under beltestedet for alle frihetsverdier jeg står for. Jeg gir gjerne Høyre noen innspill på hvilke saker de heller kan bruke den viktige landsmøtediskusjonen på. Det er nok å ta tak i: Massive etterslep på vei og toglinjer, en innvandringspolitikk uten kontroll og en kriminalpolitikk som overser ofrene. 

Dette er saker FrP har tenkt til å arbeide med hver eneste dag fremover. Vi skal ta tryggheten tilbake i gaten, fjerne helsekøene og ta kontrollen tilbake i innvandringspolitikken. Ikke minst skal vi være garantisten for enkeltmenneskes frihet ? FrP vil fjerne statlig tvang, ikke tre flere forbud ned over hodene på folk. Jeg håper virkelig flertallet i Høyre tar til fornuft, og stemmer mot et forslag som etter mitt syn setter likestillingen tilbake flere tiår.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Gass er Norges største klimaprosjekt

Forrige uke var jeg sammen med 20 norske ungdomspolitikere fra alle stortingspartiene på besøk i Emden i Tyskland, et av stedene norsk gass kommer inn til det europeiske fastlandet.

Norsk gasseksport til Europa er vårt største bidrag i arbeidet for å bedre verdens klima og miljø. Når Norge eksporterer gass til Europa, hindrer vi at nye kullkraftverk opprettes i Øst-Europa. Dette gjør at CO2-utslippene samlet sett blir ekstremt mye lavere enn om vi ikke hadde utvinnet og eksportert gass. Hadde ikke vi kunne tilby Europa vår gass, ville mye av dette blitt erstattet med kull

Dersom vi forutsetter at 70 prosent av gassen eksportert til Europa ville vært erstattet med kull så sparer norsk gass Europa for 250 millioner tonn CO2. Vi sparer altså Europa for 5 ganger Norges totale CO2-utslipp.

Til sammenligning har vi brukt 25 milliarder kroner på Mongstad, i håp om at det forhåpentligvis en eller annen gang i fremtiden vil rense 2 millioner tonn CO2 i året. Dette gjør Mongstad til et symboltiltak og pengesluk, ikke et klimatiltak. Norsk gass sparer Europa for minst 125 ganger så mye CO2 som Norge forhåpentligvis i fremtiden skal rense årlig på Mongstad.

Dette gjør norsk gasseksport til Norges største bidrag i arbeidet for å bedre klimaet, og vårt største, raskeste og mest effektive virkemiddel i arbeidet for et renere klima.

Det er derfor viktig at Norge øker tempoet i gassutvinningen og letingen på norsk sokkel, ettersom det er med å fortrenge langt skitnere kullkraftverk. Nordmenn bør være veldig stolt av gasseksport og petroleumsvirksomheten vår.  Norske politikere bør også være stolte og legge til rette for best mulig rammevilkår for vekst og økt produkjon, istedenfor å utelukkende henge seg opp i ekstremt vanskelige og usannsynlig dyre løsninger, som i tillegg ofte tar lang tid. Fokuset bør også være på det fantastiske arbeidet gass gjør for klimaet allerede i dag.

Norsk gass er i dag Norges store klimaprosjekt, enten man liker det eller ikke. Gassen bør derfor få den anerkjennelsen den fortjener.