- Ingen vil prate om dette

Det er på tide å ta et sterkt oppgjør med at nesten ingen har vist vilje til å diskutere tiltak for å løse integreringsutfordringene i Norge denne valgkampen. Innvandrings- og integreringsutfordringene er rett og slett blitt tiet i hjel.
 
Hver gang innvandring eller konkrete løsninger er tatt opp har de andre umiddelbart karakterisert FrP eller budbringeren som fremmedfiendtlige eller folk med dårlige holdninger, men verken vist baller eller anstendighet til å komme med et eneste tiltak for å forhindre at flere unge rammes av tvangsekteskap, hvordan flere innvandrere kan løftes fra offentlige ytelser inn i jobb eller for å sørge for at en tredjedel av norske fengselsinnsatte ikke er utlendinger også i fremtiden
 
Jeg blir rett og slett kvalm av Eva Joly og en del rødgrønne politikere, men også folk på ikke-sosialistisk side. Det hadde vært helt legitimt at de påpekte de var uenige med FrP for å så å si hva de vil gjøre istedenfor for å løse disse utfordringene, men det er jo ikke det de gjør. De bruker all sin taletid på å stemple eller karakterisere FrP som fremmedfiendtlige, uten tilsynelatende engang å bry seg om at de selv ikke fremmer forslag til å begrense omfang av tvangsekteskap, kjønnslemlestelse, økende kriminalitet og for lav arbeidsdeltakelse blant innvandrere.

Senest i går hadde statsminister Jens Stoltenberg senest i går hadde en kronikk i Dagens Næringsliv hvor han kritiserte FrPs holdning til innvandring. Han nevnte derimot ikke et eneste eget tiltak for å bedre integreringen. Han nevnte forøvrig heller ikke hva han har gjort for å forhindre den kriminalitetsbølgen  vi har sett fra deler av Europa under hans regjeringstid.

 

Jeg har nå en utfordring til de andre partiene. Jeg ber de droppe bagatalliseringen og karakteristikkene av motstandere/konkurrenter, og istedenfor komme med konkrete tiltak på hvordan følgende to problemstillinger kan løses:
 
Utfordring 1 (se tabell nedenfor):
Tall hentet fra SSB viser at en norsk husholdning bidrar med 106 000 kroner når man plusser alt man betaler i skatt og trekker fra øverføringene fra staten. For ikke-vestlige innvandrere går hver husholdning 34 400 i minus. Dårligst ut kommer somaliske husholdninger, som hver er avhengig av 143 000 kroner i støtte fra staten. Jeg etterlyser tiltak på hvordan regningen på 70 milliarder kroner som innvandringen har kostet på 7 år skal snus til et pluss.

Utfordring 2:
Aftenposten skrev noen dager siden at nesten alle utlendinger som pågripes for narkotikasalg i Oslo har avslag på asylsøknaden eller oppholder seg ulovlig i landet. Jeg etterlyser tiltak fra alle de som karakteriserer FrPs forslag om lukkede mottak om umenneskelig på hvordan de har tenkt å ha kontroll på at asylsøkere med avslag ikke forblir i Norge eller lever på kriminalitet. SSB har beregnet at det kan være opptil 30 000 ulovlige innvandrere i Norge i dag, og dette tallet kommer til å øke om asylsøkere kan fortsette å spasere fritt ut av norske asylmottak og gå i dekning.

Vi må få slutt på at politikere bare bagatalliserer og svartmaler fremfor å komme med faktiske løsninger på integreringsutfordringene.

(Trykk på bildet nedenfor for å se figuren.)













- Giske og Halvorsen har frekkhetens nådegave

31.mai 2013: Trond Giske advarer mot skoledød med Høyre
5.septemeber 2013: Kristin Halvorsen advarer mot skoledød med Høyre

Siden de rødgrønne tok over makten i 2005 er det blitt 355 færre offentlige grunnskoler i Norge.

Hver åttende dag er en barneskole blitt lagt ned under de rødgrønne.

Samtidig som at mange små skoler er lagt ned, har det blitt 38 flere private grunnskoler i landet. I flere tilfeller har foreldrene startet skoler for å gi barna en skole i nærområdet som erstatning for at nærskolen er lagt ned, og dette er i hovedsak skoler med montessorri-pedagogikk ettersom dette er det enkleste å få tillatelse for.

Min konklusjon er følgende: Trond Giske og Kristin Halvorsen har frekkhetens nådegave

- Ble nok gjort?

Det er med stor sorg vi i kveld har fått beskjed om at Tjostolv Moland i dag ble funnet død på sin celle i Kongo.  Mine tanker og dypeste medfølelser går til hans nærmeste, som har lidd gjennom mye de siste fire årene.

Tragedien bør uansett være en tankevekker for norsk utenrikstjeneste. Det vil alltid stå igjen som et betimelig spørsmål om utenrikstjenesten gjorde nok i denne saken.

To norske statsborgere fikk en dødsdom etter et sirkus av en rettsak nærmest uten bevis.  Mange savnet mer tyngde fra den topp-politiske ledelsen i Norge.  Det er åpenbart at de tyngste realpolitiske virkemidlene eller politisk press alternativene ikke ble brukt, selv om det også har foregått ting bak kulissene. Mange savnet nok likevel mye mer av det som kunne ha skjedd foran kulissene og satt et stort offentlig press på Kongos politiske ledelse. Utenriksministeren gjør derfor klokt i å opptre med ydmykheten han har gjort etter dagens tragiske dødsbudskap.

En fire år gammel sak har endt i en stor tragedie. Jeg tror mye tyngre politiske virkemidler kunne vært gjort for å unngå dette tragiske utfallet som nå gjør at Moland vil returnere hjem i en båre.

Om Moland og French er skyldige i det de er anklaget for er det bare de som har visst, men Norge skylder å påse at våre statsborgere får en rettferdig rettsprosess og blir humant behandlet uansett hvor i verden de er. Det er en trygghet vi alle skal kunne bære på uansett hvor vi befinner oss. Dette ble derimot ikke gjort i Kongo. Det vil nå alltid bli stående igjen som et spørsmål om nok ble gjort for å forhindre denne tragedien.

En hel nasjon deler sorgen til Tjostolv Molands familie og nærmeste. Dagen i dag bør være en tankevekker.

Krever større åpenhet om LOs penger til de rødgrønne

LO-forbundene har gitt over 80 millioner kroner i støtte til de rødgrønne partiene siden regjeringen tok over i 2005. Arbeiderpartiet får rundt 65 millioner kroner av dette, og en betydelig andel av dette er valgkampstøtte for årets stortingsvalg.

Jeg har lenge tatt til orde for større åpenhet om nøyaktig hva LO får for pengene. Litt av svaret kom i dagens blogg av Gunnar Stavrum i Nettavisen, som presenterer en beregning som viser at LO-medlemmer og andre fagforeningsmedlemmer har kunnet spart over fem milliarder kroner i skatt i Stoltenbergs regjeringstid.

Jeg er dypt bekymret for den manglende åpenheten når det gjelder de store finansielle transaksjonene mellom den rødgrønne regjeringen og LO. 80 millioner kroner i støtte er mye penger, det må derfor komme tydelig frem hva LO får tilbake fra regjeringen for så store pengesummer til de rødgrønne partiene. Det er allerede kjent at LO får 3 sentralstyreplasser hos Arbeiderpartiet, og vi har sett saker hvor LO-lederen har hatt statsministeren på speed-dial og presset regjeringen til å endre standpunkt.

En regjering bør gi skattelettelser, det er bra. I motsetning til den rødgrønne regjeringen ønsker FrP derimot å gi skattelettelser til alle vanlige arbeidsfolk, ikke bare selektive skattelettelser til enkelte økonomiske bidragstyere til politiske partier, slik de rødgrønne har gjort. Det som er derimot er svært uheldig med Jens Stoltenberg sin selektive skattelettelsespolitikk, er at det kun er de som bidrar med titalls millioner av kroner til Arbeiderpartiet og rødgrønne partier som får solide skattelettelser.

De tette finansielle båndene og økonomiske gaveutvekslingene mellom LO og den rødgrønne regjeringen er i sterk motsetning til norske verdier om åpenhet og at regjeringen skal være uavhengig.

Når regjeringen i enkeltsaker også er blitt presset av LO til å endre standpunkt er det åpenbart at statsministeren og statsrådene ikke fatter beslutninger ene og alene på grunn av politisk overbevisning og hva de mener er riktig, men på grunn av press fra andre grupper. Når gruppen det gjelder i tillegg bidrar med mye penger rett inn i Arbeiderpartiets partikasse, er vi vitne til en meget uheldig økonomisk sammenkobling.

Jeg har tidligere også skrevet om at regjeringen gir flere titalls millioner kroner i pressestøtte til aviser som eies av LO. Det bare forsterker inntrykket av uheldige tette finansielle bånd mellom LO og regjeringen når de rødgrønne partiene mottar 80 millioner kroner i valgkampstøtte fra LO-forbundene.

Senk skatten, ikke øk lønnen!

Redd industrien ved å senke skatten

Jeg mener vi må tenke nytt. Skal vi redde fastlandsindustrien vår må vi øke arbeidernes kjøpekraft ved å senke skattene, ikke fortsette å øke industriens reelle lønnskostnader med 4-5 prosent hvert år.

Fastlandsindustrien vår sliter. Den har i mange år opplevd sterk konkurranse fra utlandet siden Norge har høye kostnader. Nå som Europa har vært gjennom en tøff trimming og krisetid som har gjort de enda mer konkurransedyktige, har situasjonen gått fra vond til uholdbar for mye av norsk fastlandsindustri. Den siste spikeren i kisten kommer av at økningen i de årlige lønnskostnadene for industrien i Norge gjør at vi priser oss enda mer ut av en konkurranse vi allerede er i tapende front mot.

Jeg mener vi må tenke nytt. De siste årene har lønnsoppgjørene i industrien vært rundt 4 prosent. Med arbeidsgiveravgift er dette en årlig kostnadsøkning for industrien på over 4,5 prosent. Trekker man fra både prisvekst og skatter er den reelle kjøpekraftsøkningen til industriarbeiderne på i underkant av 2 prosent.

Jeg mener det er helt hinsides at vi årlig øker kostnadene til en allerede faretruet og kriserammet industri med 4,5 prosent årlig for at de ansatte skal sitte igjen med kjøpekraftvekst på under 2 prosent. Vi priser oss helt ut med denne kostnadsøkningen.

Vi må tenke nytt. Det viktigste må jo være hvor mye folk sitter igjen med, at kjøpekraften øker, ikke nødvendigvis lønnen før skatt. Senker vi skattene kan vi både sørge for at folk sitter igjen med mer og får økt kjøpekraften sin, samtidig som vi sørger for at færre industriplasser blir nedleggingstruet fordi lønnskostnadene øker mye mindre og vi dermed unngår å prise oss helt ut i konkurransen med resten av Europa.

hits