hits

Dobbeltmoral p norsk

Norge og alle land trenger og har rett til et forsvar. Staten eier Kongsberg gruppen som utvikler materiell og vpen til forsvarsbruk. Vi kjper jagerfly for over 70 milliarder kroner fra Lockheed Martin. Men at oljefondet skal kunne eie aksjer i det samme selskapet? Nei fysjameg! Da slr dobbeltmoralen til norsk venstreside inn.

 

Det har den igjen gjort, men denne gangen gjelder det om oljefondet skal f lov eie aksjer i spillselskaper. Istedenfor at oljefondet selv skal f lov bestemme hva slags plasseringer som gir vr fremtidige pensjonsformue strst avkastning, mener Ap, Krf og en samlet venstreside at spillvirksomhet er s uetisk og umoralsk at det vi ikke br eie noen aksjer i selskaper som driver med slikt. (Se Nettavisens sak om dette.)

 

De har imidlertid ingenting i mot at det offentlige dra inn milliarder av kroner fra nettopp spillvirksomhet til finansiere norsk idrett og frivillige organisasjoner, s lenge pengene kommer fra den statlige monopolisten Norsk Tipping.

 

Her kommer vi ogs til sakens kjerne: det handler ikke om at det er feil tjene penger fra spillvirksomhet. Ei heller fra selskaper som driver med noks offensiv markedsfring, noe Norsk Tipping m sies gjre. Det handler om at venstresidens hat for private spillselskaper, som driver med det samme som Norsk Tipping, gjr at de finner det berettiget svarteliste slike selskaper fra alle investeringer fra oljefondet. Dette til tross for om de operer i land uten statlige monopol hvor private spillselskaper kan operere fritt.

 

For meg er det ikke noe poeng at oljefondet skal investere i spillselskaper. Det er imidlertid et poeng at venstresidens hat for enkelte aktrer eller bransjer ikke skal vre nok til at de legger restriksjoner p oljefondets hovedoppgave om plassere vre pensjonspenger der de mener at vi fr best avkastning.

 

For hvem vet hva den neste bransjen venstresiden utvikler et hat mot blir? Det kan jo vre den store stygge lovlige alkoholbransjen. Eller det kan vre sukkerprodusenter. Kanskje til og med bilselskaper som produserer biler som gr p bensin/diesel.

 

Venstresiden m gjerne legge akkurat de bransjene som de mtte nske for hat. De fr imidlertid slutte blande vr pensjonsformue inn hver gang de finner seg et nytt hatobjekt.

 

Det beste eksempelet p dette er vpenindustrien. Staten kan eie Kongsberggruppen og kjpe jagerfly for 70 milliarder fra Lockheed Martin. Men ikke sren at oljefondet skal kunne eie aksjer i det samme Lockheed Martin og f god avkastning p at vi og mange NATO allierte kjper jagerfly med felleskapets penger til vrt eget forsvar fra nettopp dette selskapet.

 

Det er vel riktig som de sier at dobbeltmoral er den eneste formen for ingen moral. Eller som jeg selv kaller det: dette er dobbeltmoral p norsk.

 

Bilde av norsk stridsvogn p Rena og norsk Hercules-fly p Gardermoen.

  

 

Danmarks rasistiske politikere

Direkte userist var APs svar da FrP i fjor foreslo at norske asylsknader kun br kunne fremmes utenfor Norge.

Dere er en gjeng med rasister var det stortingsrepresentanter fra Arbiderpartiet som gikk rundt p debatter og sa p skoler noen valgkamper siden.

FrP-stortingsrepresentanter har til og med blitt politianmeldt av AUF for rasisme.

Det er derfor betryggende se at venstresiden i andre deler av Europa endelig pner ynene for konsekvensene av en liberal og naiv innvandringspolitikk. Sist ute var APs ssterparti i Danmark, Socialdemokraterne.

De gr til valg p et gammelt FrP-forslag om at asylsknader ikke skal kunne behandles p dansk jord, men ved at skerne oppholder seg p asylmottak i tredjeland. De har ogs fremmet en rekke andre forslag i innstrammende retning, blant annet et tak p hvor mange ikke-vestlige innvandrere som Danmark skal ta i mot hvert eneste r.

S hva betyr dette? Basert p anklagene mot FrP, burde dette tyde p et rasistenes politiske styre i Danmark. Heldigvis er det ikke slik. Dreiningen mot en streng asylpolitikk p venstresiden i Europa er en ndvendighet. 

Europa opplevde en uutholdelig situasjon under flyktningkrisen.

  • Tyskland alene tok i mot nesten 900 000 asylskere i 2015.
  • Over 30 000 asylskere kom til Norge det samme ret.
  • Tallet for vrt naboland Sverige var over 160 000 asylskere det ene ret.

Det er imidlertid lite som tyder p at strmmen av migranter over middelhavet vil stoppe i rene fremover. Vi ser at mange kommer selv om de ikke har behov for beskyttelse, men er p jakt etter konomiske muligheter og et bedre liv.

Samtidig vet vi at Afrika vil oppleve en enorm befolkningsvekst de neste rene.

  • Afrikas befolkning skal dobles til 2,5 milliarder mennesker p litt over 30 r. 40% av verdens barn kommer da til vre afrikanere.
  • Nigerias befolkning forventes  vokse fra 190 millioner til 400 millioner mennesker innen 2050.
  • Egypts befolkning forventes g fra 90 millioner til 150 millioner mennesker i samme tidsrom.

Ved potensielle flyktningstrmmer fra disse landene kan trykket mot Europa bli uhndterlig. Om vi ikke n ruster asylsystemene vre til noe brekraftig og tilpasset det som er mulig hndtere, vil Europa legge ut p en farefull vei.

Fremtidige flyktningstrmmer til Europa kan f flyktningkrisen i 2015 til se veldig, veldig liten ut.

APs nye asylpolitikk: alle skal med!

Asylinstituttet skal vre en siste skanse for de med behov for beskyttelse, ikke en visummulighet for de som nsker innvandre til Norge av andre grunner.

 

Det som venstresiden imidlertid n gjr, er implementere et gammelt AP motto i norsk asylpolitikk: alle skal med! Uavhengig av behovet for beskyttelse, skal n alle med.

 

Norge har en politikk hvor de med krav p beskyttelse kan f asyl. En helt avgjrende side av dette, er at de som ikke har krav p beskyttelse er ndt til forlate Norge. De som nekter forlate Norge til tross for avslag, sendes ut med tvang. Dette ble ikke alltid fulgt opp tidligere, men etter at FrP og Hyre kom i regjering har utsendelser av de med ulovlig opphold i Norge blitt satset sterkt p.

 

I dag har Stortinget har stemt over et forslag fra SV om stanse alle returer til Afghanistan. Arbeiderpartiet fremmet ogs et eget forslag om stanse returer og p nytt vurdere sakene til en del mindrerige som allerede har ftt endelig avslag. Dette er et sterkt uheldig signal sende til alle personer uten krav p beskyttelse som vurderer legge ut p turen til Europa eller allerede oppholder seg i andre land og vurderer komme til Norge.

 

Det er ogs en meget farlig vei g dersom vi gr bort fra prinsippet om at personer som kommer fra steder i et land hvor det er mulig oppholde seg trygt i andre deler av landet, skalt internflukt, likevel skal f opphold i Norge.

 

Det er nesten ingen andre land som mener Afghanistan er s utrygt at de nsker stoppe alle returer. SVs forslag gr imidlertid ikke kun ut p stanse tvangsreturer. Forlaget til SV gr ogs ut p stoppe assistert retur, alts frivillig retur til Afghanistan. Dette til tross for at mange afghanere har returnert frivillig til Afghanistan fra nabolandene de siste rene.

 

Det kanskje sterkeste virkemiddelet norske politikere har i asylpolitikken er de politiske signalene de velger sende ut i den store verden. Da Jonas Gahr Stre i 2015 fra talerstolen p

Arbeiderpartiets landsmte inviterte 10 000 flyktninger til Norge, kunne vi noen mneder senere under flyktningkrisen se asylskere p grensen til Kirkenes bruke denne invitasjonen som grunn for at de kom til nettopp Norge.

 

Politiske signaler fungerer meget raskt, og nr ut til bde de med og de uten krav p beskyttelse. Partiene som n velger sende ut et signal om asylskere vil f bli i Norge uavhengig av behovet for beskyttelse, m ta innover seg konsekvensen av det de gjr.

 

sende et signal om at asylskere fra Afghanistan uten krav p beskyttelse i Norge ikke sendes ut, selv om faglige vurderinger tilsier at det er trygt, vil kunne f store konsekvenser for antallet personer uten krav p beskyttelse som kommer til Norge.

 

Under arbeidet med ny utlendingslov skrev Stoltenberg-regjeringen flgende i proposisjonen til Stortinget. Jeg anbefaler Ap, SV og SP lese disse usedvanlige kloke ordene fra seg selv enda en gang:

 

Det kan riktignok tenkes andre situasjoner hvor det kan bli fremmet nske om at departementet/statsrden skal utsette iverksettingen av negative vedtak, for eksempel fordi ulike aktrer p feltet mener at UDI og UNE tar feil i sine vurderinger av den generelle sikkerhetssituasjonen i asylskeres hjemland mv. Departementet mener at det ogs i tilfeller som dette vil stride mot gjeldende styringsforhold om politiske myndigheter skal ha adgang til instruere om utsatt iverksetting.

 

- Et farlig politisk spill for Norge

Nok et politisk spill er i gang p Stortinget. Deler av norsk venstreside nsker stoppe returer av personer uten lovlig opphold til Afghanistan. De ansvarlige statsrdene Sylvi Listhaug og Ine Marie Eriksen Sreide ble i dag hasteinnkalt til Stortinget for fortelle om hvorfor regjeringen mener dette er feil.

Statsrdene argumenter var tydelige:

  • Det er nesten ingen andre land som mener Afghanistan er s utrygt at de nsker stoppe returer.
  • Det er mange omrder i Afghanistan som er trygge.
  • Flere hundre tusen afghanere har frivillig returnert fra nabolandene til sitt hjemland.
  • Under flyktningkrisen sa Stortinget at retur av personer uten lovlig opphold skulle vre en prioritet.
  • Da de rdgrnne partiene har ogs selv ment at politiske hensyn ikke skal overstyre fagrdene. Forskjellen var at de p det tidspunktet selv satt i regjering, mens de n er i opposisjon.

Personer som er i Norge uten lovlig opphold er dessverre ndt til  forlate Norge. Det er derfor ingen grunn til stoppe returer av personer som er ulovlig i Norge s lenge hjemlandet anses som trygt nok. Den strste effekten debatten som n er skapt risikerer oppn,  er at verden opplever politiske signaler om at det er "fritt frem" dra til Norge uavhengig av om man har krav p beskyttelse.

Da Jonas Gahr Stre i sin landsmtetale i 2015 inviterte 10 000 syriske flyktninger til Norge, var dette et politisk signal som spredte seg som ild i trt gress til utlandet. Under flyktningkrisen noen mneder senere, da 5500 flyktninger krysset grensen over til Kirkenes fra Russland, kunne vi hre flere asylskere si p norsk fjernsyn at de var invitert hit. Dette illustrerer den sterke effekten politiske signaler kan ha.

Opposisjonen hper kanskje dra noen politiske poenger p dagens redegjrelse om returer til Afghanistan - men de risikerer sende ut signaler som kan ha store konsekvenser for Norge og asyltilstrmmingen. Det burde de spart oss alle for.

   Faksimile fra Nordlys fra 8.november 2015.                                                                                                               

   

Faksimile fra TV2.no fra 7.november 2015.

MDG og AP fortsetter krigen mot bilistene

MDG og Arbeiderpartiet fortsetter sin ndelse krig mot bilistene i landets hovedstad. Dette til tross for at Nettavisen p en pinlig mte viste hvordan den ene rdgrnne politikertoppen etter den andre kom kjrende til sin gratis parkering i rdhusgarasjen, samtidig som de fjerner gateparkeringene i Oslo sentrum for folk flest. Se Nettavisen sin video er.

I disse dager er vi ogs nok en gang vitne til nye villedende skilt i Oslo sentrum som gjr at vanlige godtroende folk fr parkeringsbter for st p plasser de er vandt til st p gjennom mange r.

Samtlige biler nedenfor fikk parkeringsbot, ettersom de gamle parkeringsskiltene p de merkede plassene som str igjen i omrdet rundt Oslo rdhus er erstattet med skilt som kun tillater parkering for varebiler p dagtid og gjr det forbud med all parkering etter klokken 20:00.

                         

Byrdets krig mot bilistene har besttt av flere faser:

  • Byrdet i Oslo fjerner samtlige gateparkeringer i Oslo sentrum.
  • Byrdet har forskt f stanset utbyggingen av nye E18 vestover.
  • Bompengetakstene er kt kraftig fra 1.oktober i r, i tillegg er det innfrt rushtidsavgift. Snart kommer det p plass en rekke nye bomstasjoner i Oslo, og det vil bli krevd inn bompenger bde inn og ut av Oslo.


Det er p tide at MDG og Arbeiderpartiet i Oslo tar innover seg at mange beboere i hovedstadsomrdet fra tid til annen er avhengige av  bruke bilen for legitime rend i byen. Disse menneskene fr det vanskeligere og dyrere med byrdets politikk. Butikk- og restauranteiere er ogs bekymret for at kunder vil velge bort Oslo sentrum p grunn av mangelen p parkeringsplasser, noe som flere allerede ser starten p. Rrleggere, snekkere og andre hndtverkere som har oppdrag i sentrum opplever ogs store utfordringer.

I august valgte Carl I. Hagen og undertegnede se hvor lang tid vi brukte p finne en ledig parkeringsplass i Oslo sentrum. Til tross for at vi kjrte en el-bil, som de fleste politikerne oppfordrer til, var det til ingen hjelp nr gateparkeringene i stor grad var fjernet. Vi endte opp med finne en parkeringsplass nesten en kilometer unna Oslo rdhus, noe som ikke var helt uproblematisk for en 73 r gammel mann med drlige hofter.

Det er p tide at denne galskapspolitikken fra MDG og Arbeiderpartiet i Oslo snart tar slutt.

Screenshot-faksimile av VG-tv sin video fra august hvor Carl I. Hagen og undertegnede kjrte rundt i Oslo sentrum p jakt etter en ledig parkeringsplass.

Hvorfor skal alle ha sugerr inn i statskassa?

Regjeringen har ftt mye kjeft for enkelte kutt p statsbudsjettet.

Det er blitt psttt at regjeringen har kuttet penger til folkehgskolene. Det er imidlertid ikke noen kurs som gr over et halvt eller helt skoler som har ftt kutt, men en rekke kortkurs som varer fra 2-94 dager, deriblant flgende kurs:

  • bridgekurs
  • linedance
  • bunadhelg
  • swingkurs
  • volleyball
  • kortkurs i qiqong og meditasjon
  • internasjonal folkedans
  • kurs i mat fra mange land

Er det virkelig riktig at slike kurs skal motta automatisk sttte over statsbudsjettet, mens folk som nsker delta p f.eks. salsakurs eller trening p fritiden skal mtte betale vanlig pris for dette?

Landbruksministeren har ogs ftt kjeft for kutte til en del organisasjoner som har ftt automatisk sttte over statsbudsjettet i flere r. Dette inkluderer organisasjoner som:

  • Biologisk-dynamisk forening
  • Hageselskapet

Jeg lovpriser bde disse og alle andre frivillige organisasjoner. Det er likevel ikke skattebetalernes plikt finansiere alle typer kurs og foreninger over statsbudsjettet.

- Ingen vil prate om dette

Det er p tide ta et sterktoppgjr med at nesten ingen har vist vilje til diskutere tiltak for lse integreringsutfordringene i Norge denne valgkampen. Innvandrings- og integreringsutfordringene er rett og slett blitt tiet i hjel.

Hver gang innvandring eller konkrete lsninger er tatt opphar de andre umiddelbart karakterisert FrP eller budbringeren som fremmedfiendtlige eller folk med drlige holdninger, men verken vist baller eller anstendighet til komme med et eneste tiltak for forhindre at flere unge rammes av tvangsekteskap, hvordan flere innvandrere kan lftes fra offentlige ytelser inn i jobb eller for srge for at en tredjedel av norske fengselsinnsatte ikkeer utlendinger ogs i fremtiden

Jeg blir rett og slett kvalm av Eva Joly og en del rdgrnne politikere, men ogs folk p ikke-sosialistisk side. Det hadde vrt helt legitimt at de ppekte devar uenige med FrP for s si hva de vil gjreistedenforfor lse disse utfordringene, men det er jo ikke det de gjr. De bruker all sin taletid p stemple eller karakterisereFrP som fremmedfiendtlige,uten tilsynelatende engang bry seg om at de selv ikke fremmer forslag til begrense omfang av tvangsekteskap, kjnnslemlestelse, kende kriminalitet og for lav arbeidsdeltakelse blant innvandrere.

Senest i gr hadde statsminister Jens Stoltenberg senest i gr hadde en kronikk i Dagens Nringsliv hvor han kritiserte FrPs holdning til innvandring. Han nevnte derimot ikke et eneste eget tiltak for bedre integreringen. Han nevnte forvrig heller ikke hva han har gjort for forhindre den kriminalitetsblgen vi har sett fra deler av Europa under hans regjeringstid.

Jeg har n en utfordring til de andre partiene. Jeg ber de droppe bagatalliseringen og karakteristikkene av motstandere/konkurrenter, og istedenfor komme med konkrete tiltak p hvordan flgende to problemstillinger kan lses:

Utfordring 1 (se tabell nedenfor):
Tall hentet fra SSB viser at en norsk husholdning bidrar med 106 000 kroner nr man plusser alt man betaler i skatt og trekker fra verfringene fra staten. For ikke-vestlige innvandrere gr hver husholdning 34 400 i minus. Drligst ut kommer somaliske husholdninger, som hver er avhengig av 143 000 kroner i sttte fra staten. Jeg etterlyser tiltak p hvordan regningen p 70 milliarder kroner som innvandringen har kostet p 7 r skal snus til et pluss.

Utfordring 2:
Aftenposten skrevnoen dager sidenat nesten alle utlendinger som pgripes for narkotikasalg i Oslo har avslag p asylsknaden eller oppholder seg ulovlig i landet. Jeg etterlyser tiltak fra alle de som karakteriserer FrPs forslag om lukkede mottak om umenneskelig p hvordan de har tenkt ha kontroll p at asylskere med avslag ikke forblir i Norge eller lever p kriminalitet. SSB har beregnet at det kan vre opptil 30 000 ulovlige innvandrere i Norge i dag, og dette tallet kommer til ke om asylskere kan fortsette spasere fritt ut av norske asylmottak og g i dekning.

Vi m f slutt p at politikere bare bagatalliserer og svartmaler fremfor komme med faktiske lsninger p integreringsutfordringene.

(Trykk p bildet nedenfor for se figuren.)













- Giske og Halvorsen har frekkhetens ndegave

31.mai 2013: Trond Giske advarer mot skoledd med Hyre
5.septemeber 2013: Kristin Halvorsen advarer mot skoledd med Hyre

Siden de rdgrnne tok over makten i 2005 er det blitt 355 frre offentlige grunnskoler i Norge.

Hver ttende dag er en barneskole blitt lagt ned under de rdgrnne.

Samtidig som at mange sm skoler er lagt ned, har det blitt 38 flere private grunnskoler i landet. I flere tilfeller har foreldrene startet skoler for gi barna en skole i nromrdet som erstatning for at nrskolen er lagt ned, og dette er i hovedsak skoler med montessorri-pedagogikk ettersom dette er det enkleste f tillatelse for.

Min konklusjon er flgende: Trond Giske og Kristin Halvorsen har frekkhetens ndegave

- Ble nok gjort?

Det er med stor sorg vi i kveld har ftt beskjed om at Tjostolv Moland i dag ble funnet dd p sin celle i Kongo. Mine tanker og dypeste medflelser gr til hans nrmeste, som har lidd gjennom mye de siste fire rene.

Tragedien br uansett vre en tankevekker for norsk utenrikstjeneste. Det vil alltid st igjen som et betimelig sprsml om utenrikstjenesten gjorde nok i denne saken.

To norske statsborgere fikk en ddsdom etter et sirkus av en rettsak nrmest uten bevis. Mange savnet mer tyngde fra den topp-politiske ledelsen i Norge. Det er penbart at de tyngste realpolitiske virkemidlene eller politisk press alternativene ikke ble brukt, selv om det ogs har foregtt ting bak kulissene. Mange savnet nok likevel mye mer av det som kunne ha skjedd foran kulissene og satt et stort offentlig press p Kongos politiske ledelse. Utenriksministeren gjr derfor klokt i opptre med ydmykheten han har gjort etter dagens tragiske ddsbudskap.

En fire r gammel sak har endt i en stor tragedie. Jeg tror mye tyngre politiske virkemidler kunne vrt gjort for unng dette tragiske utfallet som n gjr at Moland vil returnere hjem i en bre.

Om Moland og French er skyldige i det de er anklaget for er det bare de som har visst, men Norge skylder pse at vre statsborgere fr en rettferdig rettsprosess og blir humant behandlet uansett hvor i verden de er. Det er en trygghet vi alle skal kunne bre p uansett hvor vi befinner oss. Dette ble derimot ikke gjort i Kongo. Det vil n alltid bli stende igjen som et sprsml om nok ble gjort for forhindre denne tragedien.

En hel nasjon deler sorgen til Tjostolv Molands familie og nrmeste. Dagen i dag br vre en tankevekker.

Krever strre penhet om LOs penger til de rdgrnne

LO-forbundene har gitt over 80 millioner kroner i sttte til de rdgrnne partiene siden regjeringen tok over i 2005. Arbeiderpartiet fr rundt 65 millioner kroner av dette, og en betydelig andel av dette er valgkampsttte for rets stortingsvalg.

Jeg har lenge tatt til orde for strre penhet om nyaktig hva LO fr for pengene. Litt av svaret kom i dagens blogg av Gunnar Stavrum i Nettavisen, som presenterer en beregning som viser at LO-medlemmer og andre fagforeningsmedlemmer har kunnet spart over fem milliarder kroner i skatt i Stoltenbergs regjeringstid.

Jeg er dypt bekymret for den manglende penheten nr det gjelder de store finansielle transaksjonene mellom den rdgrnne regjeringen og LO. 80 millioner kroner i sttte er mye penger, det m derfor komme tydelig frem hva LO fr tilbake fra regjeringen for s store pengesummer til de rdgrnne partiene. Det er allerede kjent at LO fr 3 sentralstyreplasser hos Arbeiderpartiet, og vi har sett saker hvor LO-lederen har hatt statsministeren p speed-dial og presset regjeringen til endre standpunkt.

En regjering br gi skattelettelser, det er bra. I motsetning til den rdgrnne regjeringen nsker FrP derimot gi skattelettelser til alle vanlige arbeidsfolk, ikke bare selektive skattelettelser til enkelte konomiske bidragstyere til politiske partier, slik de rdgrnne har gjort. Det som er derimot er svrt uheldig med Jens Stoltenberg sin selektive skattelettelsespolitikk, er at det kun er de som bidrar med titalls millioner av kroner til Arbeiderpartiet og rdgrnne partier som fr solide skattelettelser.

De tette finansielle bndene og konomiske gaveutvekslingene mellom LO og den rdgrnne regjeringen er i sterk motsetning til norske verdier om penhet og at regjeringen skal vre uavhengig.

Nr regjeringen i enkeltsaker ogs er blitt presset av LO til endre standpunkt er det penbart at statsministeren og statsrdene ikke fatter beslutninger ene og alene p grunn av politisk overbevisning og hva de mener er riktig, men p grunn av press fra andre grupper. Nr gruppen det gjelder i tillegg bidrar med mye penger rett inn i Arbeiderpartiets partikasse, er vi vitne til en meget uheldig konomisk sammenkobling.

Jeg har tidligere ogs skrevet om at regjeringen gir flere titalls millioner kroner i pressesttte til aviser som eies av LO. Det bare forsterker inntrykket av uheldige tette finansielle bnd mellom LO og regjeringen nr de rdgrnne partiene mottar 80 millioner kroner i valgkampsttte fra LO-forbundene.

Senk skatten, ikke k lnnen!

Redd industrien ved senke skatten

Jeg mener vi m tenke nytt. Skal vi redde fastlandsindustrien vr m vi ke arbeidernes kjpekraft ved senke skattene, ikke fortsette ke industriens reelle lnnskostnader med 4-5 prosent hvert r.

Fastlandsindustrien vr sliter. Den har i mange r opplevd sterk konkurranse fra utlandet siden Norge har hye kostnader. N som Europa har vrt gjennom en tff trimming og krisetid som har gjort de enda mer konkurransedyktige, har situasjonen gtt fra vond til uholdbar for mye av norsk fastlandsindustri. Den siste spikeren i kisten kommer av at kningen i de rlige lnnskostnadene for industrien i Norge gjr at vi priser oss enda mer ut av en konkurranse vi allerede er i tapende front mot.

Jeg mener vi m tenke nytt. De siste rene har lnnsoppgjrene i industrien vrt rundt 4 prosent. Med arbeidsgiveravgift er dette en rlig kostnadskning for industrien p over 4,5 prosent. Trekker man fra bde prisvekst og skatter er den reelle kjpekraftskningen til industriarbeiderne p i underkant av 2 prosent.

Jeg mener det er helt hinsides at vi rlig ker kostnadene til en allerede faretruet og kriserammet industri med 4,5 prosent rlig for at de ansatte skal sitte igjen med kjpekraftvekst p under 2 prosent. Vi priser oss helt ut med denne kostnadskningen.

Vi m tenke nytt. Det viktigste m jo vre hvor mye folk sitter igjen med, at kjpekraften ker, ikke ndvendigvis lnnen fr skatt. Senker vi skattene kan vi bde srge for at folk sitter igjen med mer og fr kt kjpekraften sin, samtidig som vi srger for at frre industriplasser blir nedleggingstruet fordi lnnskostnadene ker mye mindre og vi dermed unngr prise oss helt ut i konkurransen med resten av Europa.

FrP utfordrer Ap til konomisk duell

Den siste tidens politiske debatt, spesielt ukene rett fr ferien, har vist atArbeiderpartiets hovedtaktikk er skremme velgerne fremfor prate om egen politikk. Noen eksempler erAnette Trettebergstuens utspill om at det vil bli vanskeligere for homofile st frem under en ny regjering. Et annet er Eskil Pedersens utspill om at Siv og Erna vil sette likestillingen tilbake.

De siste debattene rett fr sommeren har derimot vist at Jens Stoltenberg og Arbeiderpartiets hovedskremselstaktikker spre skremsel om FrPs konomiske politikk. Etter min min mening er det tydelig at Arbeiderpartieter desperate. De har valgt envalgkampstrategi som gr ut p skremme med FrP sin konomiske politikk istedenfor snakke om egne lsninger og mangel p lsninger de siste tte rene.

konomisk politikk er for viktig til bli redusert til en skremselsposti valgkampen. FpU tar Arbeiderpartiet p alvor, og utfordrer AUF til vre med arrangere debatter om konomisk politikk mellom Ap og FrP p noen av landets universiteter eller hyskoler i valgkampen.

For eksempel kan FpU og AUF kan g sammen arrangere debatter om konomisk politikk p NHH i Bergen, NTNU i Trondheimeller BI i Oslo.

AUF og FpU er nok uenig om mye, men jeg tror vi er enig om at det er viktig synliggjre forskjellene mellom partiene. Vi trenger en debatt om substans, ikkesvartmaling og usannheter. Sannheten er ogs at det er mellom FrP og Arbeiderpartiet de strste forskjellene finnes p dette omrdet.

Jeg inviterer AUF til sammen med FpUorganisere en stor debatt, eventuelt kanskje 2 debatter, om konomisk politikk mellom FrP og Ap i valgkampen. Vi stiller gjernemed vr finanspolisk talsmann Ketil Solvik-Olsen, s kan Arbeiderpartiet gjerne stille med Sigbjrn Johnsen eller for eksempel leder av finanskomiteen, Torgeir Michaelsen.

Kjre AUF: blir dere med? :)

- Regjeringsparti bytter partileder

Det er en gledens dag for den rdgrnne regjeringen, bestende av Ap, SV, Sp og LO, at sistnevnte i dag har ftt en ny leder.

Jeg gratulerer Gerd Kristiansen som ny leder i LO. Det var derimot trist, dog forventet, at hun benyttet hovednyhetene samme dag hun ble valgt til fastsl at hennes viktigste prosjekt den nrmeste tiden er f den rdgrnne regjeringen gjenvalgt.

LO kommer i r til gi cirka 20 millioner kroner til Arbeiderpartiet i r. Det var vel derfor neppe noen overraskelse at den frte gratulasjonstelefonen hun fikk var fra Arbeiderpartilederen selv, Jens Stoltenberg.

Den nye LO-lederen, som ogs selv er Arbeiderpartimedlem, er nok meget fornyd med at partiet fortsatt er gitt tre sentralstyreplasser til LO. Hun hper vel ogs at hun i likhet med tidligere LO-ledere, kanskje best husket fra tiden til "overastatsminister" Gerd Liv Valla, vil ha vetorett p politikken regjeringen frer.

Den 1.mai gikk LO og Ap-medlemmer i tog over hele landet og sang Internasjonalen. Det var nok derimot ikke tilfeldig at sangens tredje vers ble droppet i de fleste tog. "I mot oss statens lover byes, av skatter blir vi tynget ned."

Arbeideres rettigheter og kamp for frihet bestr av mer enn kun penge- og maktkoblingen mellom Arbeiderpartiet og LO. Nr det er sagt, s er det lett for enkelte skygge over dette nr man har ftt 20 millioner kroner ekstra p konto til drive valgkamp fra ens egen Onkel Skrue.

Jeg gratulerer den rdgrnne regjeringen med en ny partileder :)

Rdgrnn hvitvasking eller pengerunddans?

Regjeringens investering: 45 millioner av skattebetalernes kroner
Arbeiderpartiets avkastning: 20 millioner kroner i valgret



(Trykk p bildene for se illustrasjonene (nederste er ikke laget av meg))



Regjeringen gir rlig flere titallsmillioner kroner av skattebetalernes penger til aviser LO eier, samtidig som LO gir Arbeiderpartiet millionervis av kroner i sttte hvert r. Arbeiderpartiet fr dermed en saftig avkastning rett i partikassa av penger de deler ut til aviser p vegne av skattebetalerne.


Strengt tatt er vel dette de samme mekanismene som benyttes i hvitvasking av penger.

Det kan derfor fremst som at regjeringen betaler ut cirka 45 millioner kroner av skattebetalernes penger til Amedias aviser hvert r, mens Arbeiderpartiet fr en avkastning p dette p over 30 millioner kroner i stortingsperioden fra LO-forbundene, Amedias eiere. Det er uheldig. I r, valgret 2013, vil Arbeiderpartiet f cirka 20 millioner kroner totalt fra LO-forbundene.

Medietilsynets regler gjr at LO ikke fr utbytte fra avisene som mottar pressesttte, men LO fr flere titalls millioner kroner (i fjor nesten 300 millioner kroner) i utbytte fra Amedia-konsernet som helhet. Pressesttten gjr dermed at Amedia sparer masse penger og dermed fr et strre overskudd, som blant annet brukes til millionutbytte til LO.

Hele bildet blir enda mer tvilsomt nr LO fr direkte innflytelse i det ledende regjeringspartiets sentralstyre med 3 faste plasser. Etter alt fokuset p habilitet og uheldige pengetudelingssaker fra regjeringen de siste rene, s burde de unng skape slike grsonesituasjoner. De kan si hva de vil, men det fremstr ikke bra.

Jeg stiller ogs sprsmlstegn ved hvorfor LO eier aviser. I fjor fikk LO-forbundene nesten 300 mil

lioner kroner i utbytte fra Amedia konsernet, men de fr som nevnt ikke utbytte fra de av konsernets aviser som mottar pressesttte. Totalt eier de cirka 50 aviser.

Hvorfor eier LO, en fagforening, en s stor andel av landets aviser? Hva er det disse avisene gjr, er nsket at de skal tale Arbeiderpartiet og LOs sak?
Jeg sier p ingen mte det er det de gjr, men jeg skjnner at folk stiller sprsmlstegn ved hvorfor en fagforening med s sterke konomiske og maktbnd til et politisk parti skal eie s mange aviser. Her har man selv valgt skape bnd og et avhengighetsforhold som gjr at ting kan fremst iheldig. Det blir ikke noe bedre av at s mange aviser gjres avhengig av statlig pengesttte.

Det er farlig hvis noen opppfater at det ledende regeringspartiets pengebevilgninger og fordeling av maktposisjoner kan gi inntrykk av hvitvasking eller korrupsjon. Det inntrykket kan noen f med dette sammensuriet av penge- og maktkoblinger mellom Arbeiderpartiet, LO og LOs konomiske forretningsmodell.

(Trykk p bildet for se illustrasjonen)











Jens svikter velferden

Jens Stoltenberg pleier vanligvis si at en krone i skattelettelser er en krone mindre til velferd. Nr han n likevel gjr det riktige og gir fastlandsindustrien skattelettelser fordi de er avhengig av bedre konkurransekraft for overleve, s innrmmer han tidligere ha tatt feil.

I flge statsminsterens tidligere logikk har han med dagens skattelettelser sviktet den norske velferden. Alle skjnner det er et billig retorisk poeng som ikke stemmer.

Dagens tiltak fra regjeringen er en offentlig innrmmelse fra Stoltenbergs side om at skattelettelser er et ndvendig virkemiddel for redusere det hye kostnadsnivet i industrien og for stimulere til kt investering. Statsministeren slr med dette ned sine tidligere argumenter om at en krone i skattelettelse er en krone mindre til velferd.

Han har tidligere ogs sagt at han ikke skulle gi en krone i skattelettelse fr det skinner av eldreomsorgen. Det er derfor p tide at Stoltenberg innrmmer at skattenivet pvirker konkurransekraften og kostandsnivet til norsk nringsliv og industrien. Hvis han virkelig ville hjelpe nringslivet burde han redusert inntektsskatten p arbeidere, slik at lnningene slapp kes s mye for kompensere for skattenivet. Dette ville vrt en stor hjelp for fastlandsindustrien som sliter med blant annet hye lnnskostnader i konkurransen med resten av Europa og verden.

Tiltakene til Stoltenberg br ogs pne veien for flere ndvendige lettelser. Et av disse br vre formueskatten. En fjerning av formueskatten og skatt p arbeidende kaptital er viktig for gjre det mer attraktivt med norsk eierskap og investeringer i selskaper. Som Stoltenbergs egne tiltak i dag viser, s har dette ingenting med reduksjon i velferd gjre. Dette handler om stimulere konomien i en tid hvor kostnadene i Norge er hye og konkurransen fra utlandet meget stor.

Dagens tiltak er derimot ikke en skattelettelsespakke. Skattene kes ogs for noen, inkludert privatpersoner. Blant annet er 300 000 boliger i Norge er sekundrboliger. Eierne av alle disse boligene fr i dag kt skatten sin.

Hyres tilbakeskritt for kvinner

Landet str overfor enorme utfordringer. 300000 mennekser str i helsek, veibyggingen er en katastrofe, politiet oppklarer kun 16 prosent av vinningskriminaliteten. I en slik situasjon er det trist se at den store diskusjonen p Hyres landsmte er innskrenke en av kvinners mest grunnleggende friheter i det moderne samfunn: retten til selvbestemt abort.

Jeg hper Hyres landsmte tar til fornuft og stemmer ned forslaget fra programkomiteen. Kvinners rett til bestemme over egen kropp omfatter ogs retten til ta vanskelige valg. Vedtar de forslaget vil det vre et tilbakeskritt for kvinners frihet over egen kropp. Dette er et tilbakeskritt FrP tar totalt avstand fra. Enkeltmenneskets mulighet til ta egne valg har alltid vrt kjernen i all Fremskrittspartipolitikk. Vi vil derfor aldri akseptere innskrenkninger i kvinnens rett til bestemme over sitt eget liv, eller akseptere en strengere abortlov.

Landsmtet er Hyres hyeste organ, og trolig den helgen i ret der partiet har mest mediedekning. Hyre velger bruke denne unike muligheten p en diskusjon om begrense kvinners frihet. Som liberalist er dette for meg totalt ubegripelig. Dette er et slag under beltestedet for alle frihetsverdier jeg str for. Jeg gir gjerne Hyre noen innspill p hvilke saker de heller kan bruke den viktige landsmtediskusjonen p. Det er nok ta tak i: Massive etterslep p vei og toglinjer, en innvandringspolitikk uten kontroll og en kriminalpolitikk som overser ofrene.

Dette er saker FrP har tenkt til arbeide med hver eneste dag fremover. Vi skal ta tryggheten tilbake i gaten, fjerne helsekene og ta kontrollen tilbake i innvandringspolitikken. Ikke minst skal vi vre garantisten for enkeltmenneskes frihet ? FrP vil fjerne statlig tvang, ikke tre flere forbud ned over hodene p folk. Jeg hper virkelig flertallet i Hyre tar til fornuft, og stemmer mot et forslag som etter mitt syn setter likestillingen tilbake flere tir.

Gass er Norges strste klimaprosjekt

Forrige uke var jeg sammen med 20 norske ungdomspolitikere fra alle stortingspartiene p besk i Emden i Tyskland, et av stedene norsk gass kommer inn til det europeiske fastlandet.

Norsk gasseksporttil Europa er vrt strste bidrag i arbeidet for bedre verdensklima og milj. Nr Norge eksporterer gass til Europa, hindrer vi at nye kullkraftverk opprettes i st-Europa. Dette gjr at CO2-utslippene samlet sett blir ekstremt mye lavere enn om vi ikke hadde utvinnet og eksportert gass. Hadde ikke vi kunne tilby Europa vr gass, ville mye av dette blitt erstattet med kull

Dersom vi forutsetter at 70 prosent av gassen eksportert til Europa ville vrt erstattet med kull s sparer norsk gass Europa for 250 millioner tonn CO2. Vi sparer alts Europa for 5 ganger Norges totale CO2-utslipp.

Til sammenligning har vi brukt 25 milliarder kroner p Mongstad, i hp om at det forhpentligvis en eller annen gang i fremtiden vil rense 2 millioner tonn CO2 i ret. Dette gjr Mongstad til et symboltiltak og pengesluk, ikke et klimatiltak. Norsk gass sparer Europa for minst 125 ganger s mye CO2 som Norge forhpentligvis i fremtiden skal rense rlig p Mongstad.

Dette gjr norsk gasseksporttil Norges strste bidrag i arbeidet for bedre klimaet, og vrt strste, raskeste og mest effektive virkemiddel i arbeidetfor et renere klima.

Det erderfor viktig at Norge ker tempoet i gassutvinningen og letingen p norsk sokkel, ettersom det er med fortrenge langt skitnere kullkraftverk.Nordmenn br vreveldig stolt av gasseksport og petroleumsvirksomheten vr. Norskepolitikerebr ogsvre stolte og legge til rette for best mulig rammevilkr for vekst og kt produkjon, istedenfor utelukkende henge seg opp i ekstremt vanskelige og usannsynlig dyre lsninger, som i tillegg ofte tar lang tid.Fokuset br ogs vre p det fantastiske arbeidet gass gjr for klimaet allerede i dag.

Norsk gass er i dag Norges store klimaprosjekt, enten man liker det eller ikke. Gassen br derfor fden anerkjennelsen den fortjener.